Er det for sent å drømme når du er 50? Del 1

Ofte så fokuserer vi på det vi ikke har. Dette gjelder alle. Også meg! 🙋‍♀️ Men la meg skru tiden litt tilbake:

Da jeg fylte 50, sto jeg ved et veiskille. Jeg hadde en trygg og stabil lederjobb, men noe inni meg visste at dette ikke var nok. Jeg fikk ikke brukt hele meg – deler av meg hadde jeg ubevisst lagt i dvale. Samtidig hadde jeg gått på en smell, jeg var sykemeldt, og livet føltes krevende.  😞 Min mor var alvorlig syk med demens, og mange dager var fylt av tunge følelser og andre ting som tappet meg for energi. 💔Jeg viste ikke hvordan jeg skulle stoppe lekkasjen, og heller fylle på med energi. 

Hverdagen min var en evig unntakstilstand.  Min udiagnostiserte ADHD føltes som en forvirret vegglus 🐜, løpende rundt uten retning, mens utbrentheten la seg som et tungt teppe over kaoset. 😵‍💫 Sammen skapte de en indre uro som var umulig å finne ro i. Og likevel, midt i alt dette, var det en liten hviskende stemme inni meg. Den kom fra et hjørne jeg nesten hadde glemt, som fra en skammekrok: Hva hvis du prøver noe annet? Hva hvis...

Men jeg klarte ikke å lytte. Støyen, både utenfor og inni meg, overdøvet alt. Hverdagen var et kaos, og jeg følte meg fastlåst. 🌀 Likevel var det noe inni meg som prøvde å få min oppmerksomhet. En del av meg nektet å gi helt slipp på troen på meg, på noe annet. Jeg hadde én fot, kanskje bare storetåa 🦶, i en annen verden – en verden hvor det var drømmer, klarhet og glede. Jeg kunne ane denne verdenen som en stille dam, fri for kaos. 🌊 Men den var så fjern og så uklar - denne “noe annet”, denne andre verden. Jeg turte ikke hoppe uti. Jeg viste ikke hvordan. Ikke enda. 

Det var noe vakkert og skummelt med den tanken. Hva hvis det faktisk fantes noe mer? Noe annet? Men spørsmålene hva og hvordan overdøvet og tok fra meg mot til å lytte mer til hjerte-stemmen.  

Jeg er både en drømmer og en gjører. 💭💪 I mange år har min "flink pike"-side fått styre showet – og for å være ærlig, den har vært både en gave og en utfordring. Det avhenger helt av "hvem som vinner" den dagen. 😂 Jeg har etter hvert skjønt at nøkkelen er lytting og balanse. ⚖️ Når disse sidene får jobbe sammen i stedet for mot hverandre, kan det bli magisk. ✨

Men jeg skal være ærlig: Gjøre-siden min har hundrevis av ganger kjørt over drømmene mine. 🚜 Gang på gang har den feminine stemmen som hvisker fra hjertet – den som vil noe mer, noe større – blitt skjøvet til side av den mer praktiske og produktive delen av meg.

Og likevel, drømmen var der. Den andre verden, denne “noe annet” visket og visket. Det var som om den bare stod der, tålmodig og ventende, som en mor som alltid venter på sitt barn. 💕 Storetåa mi ble stående i den dammen av drømmer, selv når jeg ikke våget å hoppe uti. 

Så, på en god dag, en dag jeg følte meg i balanse, tankekaoset var i ro, jeg kjente min styrke og verdi - en sånn dag, når du eier verden i noen sekunder -  en dag jeg var på gymmen, så skjedde det.  Den stemmen som hadde visket, sluttet å viske…