På gjengrodde stier?! Veien tilbake til meg selv

På gjengrodde stier?

Glemte sider: Når vi mister kontakten med oss selv

Vi lever alle med forskjellige sider i oss selv – noen vi viser verden og andre vi holder mer skjult. Men hva skjer når vi ignorerer eller til og med undertrykker viktige sider av oss selv? For meg startet reisen med å oppdage akkurat dette – at når vi mister kontakten med en del av vår indre balanse, mister vi også energien, gleden og ikke minst forbindelsen til vår egen essens.

For en del år tilbake var jeg på et sted hvor jeg følte meg kritisk, tom og utilfreds. Som jeg skrev om tidligere, satt jeg alene en kveld og irriterte meg over en uskyldig romantisk komedie, og en gnagende følelse tok form. Jeg var i ferd med å miste meg selv. Og etter å ha reflektert over denne følelsen, startet reisen for å reconnecte med meg selv – en reise hvor jeg møtte både min feminine og maskuline side.

Bevisstgjøring og selvsnakk: En ny start

Et viktig steg var å bli bevisst på hva jeg sa til meg selv. Og sannheten var ganske hard: Jeg var absolutt ikke min egen beste venn i hodet mitt. Det var mer vanlig for meg å snakke til meg selv på en krevende og streng måte, uten varme eller omsorg. Jeg begynte å legge merke til hvordan jeg kontinuerlig ga meg selv et press om å prestere, levere, og «holde det gående» – uten å stoppe opp for å reflektere.

Vi tenker kanskje ikke over det, men ordene vi bruker mot oss selv har enorm kraft. Hvordan vi prater til oss selv, blir etter hvert en indre monolog vi lever med hver dag. Det er lett å tro at slike tanker ikke betyr noe, men over tid påvirker de hvordan vi føler oss, hvordan vi ser på oss selv, og hvilke valg vi tar i livet. Jeg skjønte at hvis jeg skulle reconnecte med meg selv, måtte jeg begynne med å bli en venn i hodet mitt, en støttespiller og en veileder – ikke en streng kritiker.

Balanse mellom det maskuline og det feminine

Et viktig aspekt av denne reisen var å gjenopprette balansen mellom mine feminine og maskuline sider. I mange år hadde jeg levd i det vi kan kalle «gjøre-energi» – jeg presterte, leverte og kjørte på. Alt var fokusert på mål og effektivitet, og jeg hadde egentlig glemt at jeg også hadde en roligere, mer følende side i meg selv. Det feminine i oss er ofte knyttet til intuisjon, nærhet, og evnen til å lytte til kroppens signaler, mens det maskuline er drivkraften, handlingsorienteringen og strukturen vi bruker for å gjennomføre ting. Begge sider er like viktige, men i min verden hadde jeg alltid sett det maskuline som «riktigere» eller viktigere.

Når vi undertrykker en del av oss selv – enten det er vår feminine side, kreative sider, eller sider som søker ro og refleksjon – mister vi etter hvert energi. Når vi sier til oss selv at «det er bare effektiviteten som teller», ignorerer vi en grunnleggende del av vår menneskelige opplevelse. Jeg begynte å innse at jeg hadde mistet kontakten med min feminine energi – den som skaper, føler og tillater meg å bare være.

Min oppvåkning gjennom dans

For meg var det å åpne opp for dans en helt ny erfaring. Etter år med å se på dans som noe jeg aldri kunne gjøre, fant jeg meg selv på en gestaltterapi-kursrekke i Danmark, hvor første oppgave var å «danse fritt». Det føltes som en enorm utfordring! Den delen av meg som var oppdratt til å være «flink pike», holdt igjen og følte seg lammet, men i det øyeblikket jeg slapp taket og tillot meg selv å bevege meg, skjedde det noe magisk. Jeg begynte å komme i kontakt med en side av meg som hadde vært glemt.

Den feminine energien jeg fant gjennom dansen, var som en bro tilbake til meg selv. Jeg oppdaget at bevegelse kunne være en måte å komme i kontakt med både kroppen min og hjertet mitt. Det var en invitasjon til å uttrykke meg uten ord, til å kjenne på friheten og gleden over å være til stede i øyeblikket.

Hvordan kan vi finne balanse i oss selv?

Vi har alle disse forskjellige sidene i oss, og det er avgjørende at vi finner en balanse mellom dem. Å eliminere, glemme, eller ignorere viktige sider av oss selv er som å leve med én arm bundet bak ryggen – vi mister mye av vår naturlige kraft, og vi blir ofte slitne, energiløse, og til slutt frakoblet. Når vi undertrykker sider som lengter etter å bli sett, mister vi forbindelsen til vår essens, til hjertet vårt.

Så, hva kan du gjøre? Jeg oppfordrer deg til å lytte til både de maskuline og feminine kreftene i deg. Ta pauser og reflekter, men også sett mål og kjemp for det du drømmer om. Begge deler kan eksistere sammen og utfylle hverandre.

Min utfordring til deg: Tør å dans! Lukk øynene om du trenger det, gjør det alene hvis det føles bedre – men dans. Hva med å prøve litt hver dag? Kanskje føles det rart i starten, men noe skjer når vi lar oss selv bevege. La dette være en påminnelse om å komme i kontakt med din egen energi, uten press eller forventning.

Jeg håper dette inspirerer deg til å begynne å bli bevisst på hvordan du tenker og snakker til deg selv, og at du finner rom for litt «deg-tid» i hverdagen.

Som alltid, jeg heier på deg – hele veien. 💖

Varme klemmer,
Mette 🌺

Øverst i skjemaet

Nederst i skjemaet