Jeg hadde endelig tatt valget om å følge drømmen min. Så døde mamma. Alt raknet 💔, men et lite grep endret alt…

Små skritt mot en stor drøm – selv når livet stopper opp

På julaften i fjor våknet jeg til en ny virkelighet. Dagen før hadde mamma gått bort. Selv om vi visste det nærmet seg, var jeg ikke forberedt på hvordan smerten skulle slå meg i bakken. Hun var min mamma – mitt hjerte, min store inspirasjon.

Mamma var en gründer i 27 år, et varmt menneske som elsket å reise 🌍, og verdens mest omsorgsfulle person 💕. Hun satte alltid andres behov foran sine egne, og selv da sykdommen tok grep om henne, bekymret hun seg mer for oss enn for seg selv.

Når mamma døde, føltes det som om alt raknet. Tidligere samme året hadde jeg tatt det modige valget om å følge drømmen min – å starte for meg selv igjen og hjelpe kvinner til å tro på seg selv og gå for sine drømmer. Men alt motet jeg hadde bygget opp, forsvant. Jeg følte meg tom, rådvill og fullstendig handlingslammet.

Den julemorgenen våknet jeg tidlig og satt alene med tankene mine. Bordet foran meg var fylt med dokumenter, sertifiseringer og planer for det nye året – symboler på drømmen jeg hadde jobbet så hardt for å bygge opp. Men jeg følte ingenting. Juledagen og kvelden lå foran meg, men alt virket meningsløst.

I det vakuumet tok jeg en beslutning. Kanskje det var mammas gründerånd som hvisket til meg, et lite puff om å ikke gi opp. Eller kanskje det var sorgen som minnet meg på hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å bruke det til noe som virkelig betyr noe.

En enkel avtale med meg selv

Midt i sorgen inngikk jeg en avtale med meg selv: Hver dag skulle jeg ta ett steg mot drømmen min. Ikke store, overveldende grep – bare en liten handling som kunne føre meg videre. Kanskje det var å skrive ned en idé ✏️, lese en artikkel 📚, meditere 🧘‍♀️, eller sende en e-post. Små, enkle ting. Dag for dag.

Jeg visste ikke om det ville fungere, men jeg håpet at gløden, engasjementet og motivasjonen en dag ville våkne til live igjen.

Dagene gikk, og det var tungt. Mange dager føltes det som om jeg sto helt stille. Men jeg holdt meg til avtalen. Og så, en dag, skjedde det noe. Jeg kjente det gløde igjen – drømmen. Jeg kjente lysten og troen vende tilbake, sterkere enn før. Sorgen var der fortsatt, men den ga meg også en dypere forståelse: Livet er skjørt, og det er for kort til å vente.

Hva jeg lærte

Gjennom denne prosessen lærte jeg noe viktig:

Ideer alene vil ikke endre livet ditt. Små, konsistente handlinger vil. Det er enkelt å drømme, men det krever mot 💪 og utholdenhet å handle, spesielt når livet føles kaotisk.

Hvis du går med en drøm som kjennes overveldende, her er mine tre råd:

Bryt drømmen ned i små handlinger. Hva kan du gjøre i dag? Gjør det! ✔️

Minn deg selv på hvorfor – hver dag. Skriv det ned. Gjør det synlig. 📝

Aksepter ubehaget. Vekst skjer i motstand. Noen dager vil det føles tungt, men det er her magien skjer ✨.

Små handlinger, store forandringer

Mamma lærte meg mye, både gjennom livet sitt og sykdommen sin. Hun var en kvinne av sin tid – oppdratt til å sette andre først, ofte på bekostning av seg selv. Dette mønsteret, som preget mange kvinner av hennes generasjon, henger fremdeles igjen hos mange i dag. Meg selv inkludert. Nettopp derfor ønsker jeg å hjelpe kvinner til å tro på sin egen verdi og gå for sine drømmer 🌟.

I talen min i hennes begravelse tok jeg meg god tid. Det var viktig for meg å gi henne plassen hun aldri tok selv, men som hun fortjente mer enn noen andre.

Min mamma inspirerer meg til å bruke livet mitt til å hjelpe andre kvinner med å våge. Fra hjertet. Våge å tro på seg selv. Våge å sette seg selv først. Våge å gå for drømmene sine, ett steg av gangen. For det handler ikke om å ta store sprang, men om å ta det første lille skrittet – og så det neste 🪴.

Så, hva er det lille steget du kan ta i dag? Små handlinger skaper store forandringer 🌱. 

Husk: Det er ikke størrelsen på skrittene som teller, men at du beveger deg framover ➡️.

Jeg heier på deg - hele veien.💞

Klem, Mette🌹